Økonomisk tyranni

Av Nasjonalbiblioteket - Flickr: Grunnloven 1814, CC BY 2.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=25108670

I tidligere tider kunne man i stor utstrekning jobbe med det man ville, uten å måtte innhente tillatelse fra politikere eller regulerende myndigheter. Den individuelle næringsfriheten ble i denne epoken garantert i Grunnloven av 1814.

 § 101. Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheden bør ikke tilstædes nogen for Fremtiden.

Mens stadig nye lover blir lagt til, må man anta at politikerne på Stortinget, deres håndlangere og lobbyister mener at man ikke behøver å ta hensyn til denne bestemmelsen i landets høyeste lov. Slik blir din rett til selv å bestemme hvordan du skal disponere din produktive innsats og arbeidstid stadig mer begrenset, helt frem til dagens situasjon der arbeidsledighet og stagnasjon i hele økonomien er resultatet.

I dag befinner hver enkelt seg i en situasjon der det ikke lenger hverken er du selv, din arbeidsgiver eller oppdragsgiver som bestemmer hvilke oppgaver du kan løse, men politikere og byråkrater som finansierer sitt liv med din verdiskaping. De som ikke selv skaper verdier bestemmer hvordan slike skal skapes eller ikke skapes.

Man trenger ikke lete lenge for å finne et nylig og tydelig eksempel på at næringsfriheten er betydelig innskrenket siden Grunnloven ble vedtatt. Å observere hvordan et nytt tjenestetilbud med navnet UberPOP ble håndtert av politi og rettsvesen viser tydelig hva som har skjedd.

Av de som støtter slike reguleringer hevdes innskrenkningene i retten til å velge egne aktiviteter, også innen næring, å være til for å beskytte "fellesskapets beste": staten skal ta vare på oss og beskytte oss fra våre egne valg.

Men i praksis er virkningen en helt annen. Virkningen av slike reguleringer er å innføre hindre og problemer med å etablere seg for nykommere innen bransjer eller områder, og beskytte etablerte profesjoners reservering av markedet for seg selv, mot nye konkurrenter.

I praksis er målet med og effekten av alle reguleringer den samme: de implementeres ikke slik det hevdes for å være til "folkets beste", men for å ivareta en eller flere grupper sine særinteresser i forhold til alle andre. Særinteresser tjener på regulering, alle andre taper.

Man må, siden paragraf 101 i Grunnloven ble vedtatt som den står, anta at en god del av grunnlovsfedrene hadde innsikt i hva lover og reguleringer av denne typen fører til. Dessverre ser det ut til å være totalt manglende innsikt blant dagens og gårsdagens lovgivere. Vi får satse på morgendagens kontrapolitikere :-)

- Roald Ribe, Leder i Liberalistene Oslo

Ingen kommentarer

Stein Hansen

02.11.2017 kl.16:44

Dette tenker jeg over støtt og stadig.

Grunnloven ble dessverre endret i 2014, og paragraf 101 lyder nå:

"§ 101.

Enhver har rett til å danne, slutte seg til og melde seg ut av foreninger, herunder fagforeninger og politiske partier.

Alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner.

Regjeringen har ikke rett til å bruke militær makt mot innbyggerne uten etter lov, med mindre en forsamling forstyrrer den offentlige ro og ikke øyeblikkelig oppløses etter at de lovbestemmelser som angår opprør, tre ganger høyt og tydelig er opplest for forsamlingen av den sivile øvrighet."

Farvel næringsfrihet.

Skriv en ny kommentar

Liberalistene

Liberalistene

Et prinsipielt parti som jobber for fredelig frihet, for at alle skal kunne styre sitt eget liv. For et fritt samfunn med respekt for individet, full eiendomsrett, toleranse og rettsstat. Stiller i 2017 til Stortingsvalg for første gang, i alle landets fylker. Ditt liv, ditt valg!

Kategorier

Arkiv

hits