Heimevern og forsvar
Skatter og avgifter på eiendom og formue undergraver eiendomsretten. Skatt og avgift på arbeid/virksomhet er underkjennelse av selveierskap for hver borger. Hvor skal motivasjonen til å forsvare en slik samfunnsform komme fra? Mennesket er en biologisk overlevelsesmaskin. Det som hindrer muligheten for å overleve oppfattes (ofte underbevisst) som negativt. Som sosiale vesener ønsker vi å hjelpe til for å ta vare på andre rundt oss. Først må man overleve selv, deretter kan man hjelpe andre. Samme rekkefølge som man blir instruert til å følge da man skal sette på seg oksygenmasker på et fly som mister kabintrykket. Med stadig lavere mulighet til å leve godt selv vil evnen til å forsvare og beskytte eget og andres liv dovne hen.
Det er mange HV venner og forsvarsvenner som forstår at fri vilje og eiendomsretten må forsvares, og det er bra. En god start. Men svært få er villige til å (re)vurdere om man virkelig fremmer disse to verdier som en del av fundamentet i vårt samfunn. Det vet jeg med sikkerhet, fordi jeg har vært i samme situasjonen selv. Da viljen til å forsvare noe forsvinner, hvis en vilje som fantes før er på vikende front, så må man identifisere og analysere årsakene for å komme noen vei, ikke kaste bort tiden med ørkesløse ordgyterier om symptomene. Noen ganger i livet må man se i øynene at ting der ute i den store virkeligheten er annerledes enn det man hittil har trodd, og være tøff nok som person til å revurdere sine tillærte oppfatninger i lys av det. Innrømme at man inntil nå har tatt feil, slik jeg selv gjorde i løpet av året 2011.
Slik det fremstår for meg er det to hovedårsaker for motstanden mot å revurdere dagens ordninger. Det ene er en massiv opplæringsinnsats. Alt materiale som presenteres i offentligheten gjentar systematisk det samme budskap: dagens ordning er den eneste gode og rettferdige, og flertallets representanter utøver med full rett absolutt makt over alle andre. Dette stadig gjentatte budskapet kombineres med liten til ingen opplæring i kritisk tenkning, og få til ingen maktkritiske medier. Finner man på å søke andre kilder, eller å stille ubehagelige spørsmål om de vedtatte sannheter, så beskyldes man raskt for konspirasjonstenkning, asosial innstilling, fascisme eller noe annet ukoselig. Man lar seg hindre fra fri tenkning og søken etter utvidet grunnlag for kunnskap, basert på sosial kontroll.
Hvis man aksepterer premisset som her fremmes, at dagens samfunn ikke beskytter borgernes rett til å opprettholde sitt eget liv på en tilstrekkelig måte, så er det ikke vanskelig å forklare hvorfor stadig færre mennesker vil avgi deler av sin egen inntekt (tid/liv) til apparatet som kaller seg staten og motarbeider dets opprettholdelse. Enten det er en bevisst eller en ubevisst reaksjon. Og da man vet at helt normale arbeidsfolk i Norge på direkten får konfiskert totalt mellom 50% og noe i overkant av 70% av hver eneste krone de tjener ved egen innsats, så er det lett å forstå at de instinktivt reagerer negativt da man i tillegg kommuniserer behov for mer penger til forsvar. Korttenkt, men likevel forståelig.
Heimevernet som institusjon er en essensiell del i norsk virkelighet, sammen med størst mulig våpenførhet i hele befolkningen. Den eneste måten en forholdsvis liten befolkning som den norske kan stille opp med noe som vil fungere tilstrekkelig avskrekkende på eventuell angriper er en befolkning som er godt bevæpnet. Med desentralisert funksjonsevne, slik at det ikke er nok å okkupere sentrale punkter for å hindre motstand. En organisering som potensielt kan gå over til lokal geriljavirksomhet og lokalt selvforsvar hvis konflikten varer over tid.
Forsvaret er en nødvendighet fra dag til dag, for å forsvare borgernes territorielle rettigheter fra de som vil kunne bruke makt for å utfordre disse. Uten grenser som forsvares finnes det ikke noe land, og uten land finnes det ikke noen troverdig beskyttelse av det som gjennom tidene har utviklet seg i det området som nå heter Norge, den kulturkretsen som hører sammen under et felles men variert folkelynne.
Forsvarspolitikken i Norge minner mer og mer om den som ble praktisert i 1930 årene. Sterk inspirert av virkelighetsfjerne og til dels rene pasifistiske ideologier. For å motvirke dette må de som ønsker seg noe annet være villige til å se seg selv i speilet og utfordre den samfunnsutviklingen man så langt har støttet, enten støtten har vært aktiv eller passiv.
Vil Liberalistene aktivt fremme en rasjonell og virkelighetsorientert forsvarspolitikk? Svaret på det er et ubetinget ja!
Takk for at du tok deg tid til å lese dette, og ha en flott dag videre!
- Roald Ribe, Leder Liberalistene Oslo
