hits

konomisk tyranni

Av Nasjonalbiblioteket - Flickr: Grunnloven 1814, CC BY 2.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=25108670

I tidligere tider kunne man i stor utstrekning jobbe med det man ville, uten mtte innhente tillatelse fra politikere eller regulerende myndigheter. Den individuelle nringsfriheten ble i denne epoken garantert i Grunnloven av 1814.

  101. Nye og bestandige Indskrnkninger i Nringsfriheden br ikke tilstdes nogen for Fremtiden.

Mens stadig nye lover blir lagt til, m man anta at politikerne p Stortinget, deres hndlangere og lobbyister mener at man ikke behver ta hensyn til denne bestemmelsen i landets hyeste lov. Slik blir din rett til selv bestemme hvordan du skal disponere din produktive innsats og arbeidstid stadig mer begrenset, helt frem til dagens situasjon der arbeidsledighet og stagnasjon i hele konomien er resultatet.

I dag befinner hver enkelt seg i en situasjon der det ikke lenger hverken er du selv, din arbeidsgiver eller oppdragsgiver som bestemmer hvilke oppgaver du kan lse, men politikere og byrkrater som finansierer sitt liv med din verdiskaping. De som ikke selv skaper verdier bestemmer hvordan slike skal skapes eller ikke skapes.

Man trenger ikke lete lenge for finne et nylig og tydelig eksempel p at nringsfriheten er betydelig innskrenket siden Grunnloven ble vedtatt. observere hvordan et nytt tjenestetilbud med navnet UberPOP ble hndtert av politi og rettsvesen viser tydelig hva som har skjedd.

Av de som sttter slike reguleringer hevdes innskrenkningene i retten til velge egne aktiviteter, ogs innen nring, vre til for beskytte "fellesskapets beste": staten skal ta vare p oss og beskytte oss fra vre egne valg.

Men i praksis er virkningen en helt annen. Virkningen av slike reguleringer er innfre hindre og problemer med etablere seg for nykommere innen bransjer eller omrder, og beskytte etablerte profesjoners reservering av markedet for seg selv, mot nye konkurrenter.

I praksis er mlet med og effekten av alle reguleringer den samme: de implementeres ikke slik det hevdes for vre til "folkets beste", men for ivareta en eller flere grupper sine srinteresser i forhold til alle andre. Srinteresser tjener p regulering, alle andre taper.

Man m, siden paragraf 101 i Grunnloven ble vedtatt som den str, anta at en god del av grunnlovsfedrene hadde innsikt i hva lover og reguleringer av denne typen frer til. Dessverre ser det ut til vre totalt manglende innsikt blant dagens og grsdagens lovgivere. Vi fr satse p morgendagens kontrapolitikere :-)

- Roald Ribe, Leder i Liberalistene Oslo

Karbonfangst er kontraproduktivt

Og i tillegg er karbonfangsten ogs umoralsk og ekstremt dyr.

CO2 er ikke gift, det er en helt ndvendig komponent i luften for at planteveksten skal opprettholdes. Mer CO2 i atmosfren vil gi strre plantevekst, noe som gir mer mat til mennesker og dyr. Per i dag er CO2 innholdet i atmosfren rundt 400 deler av en million (400/1000000). Ved omtrent 150 deler per million vil planteveksten slutte og plantene d ut. Nesten alt liv p planeten er avhengig av plantelivet, og nesten alle kalorier som forbrennes og derfor er med p opprettholde livet vrt, har sin opprinnelse i fotosyntese. En prosess som er avhengig av karbondioksid. CO2 innholdet i atmosfren har tidligere vrt langt hyere enn det er n, og det var lenge fr mennesket fantes.

Rimelig energi er sannsynligvis den strste faktoren for hvorvidt det er mulig utvikle hyere konomisk effektivitet i et samfunn, med pflgende vekst i velstanden. I vestlige land kan vi se at vanlige borgere har bedre velstand enn konger hadde i samme omrde for kun 2-300 r siden. Ved reduksjon av tilgangen p rimelig energi vil velstandsutviklingen reverseres. Og holdes utviklingen av eksisterende og nye rimelige energikilder tilbake, s dmmer man samtidig mindre velstende deler av verden til fortsette p samme niv som i dag, eller drligere. Det kan bli mer interessant enn morsomt se hvordan det pvirker "freden" i verden.

Karbonskatt, "grnne" skatter og avgifter generelt, avhjelper ikke karbonutslipp i det hele tatt. Det eneste praktiske resultatet disse har er flytte kapital fra produktive investeringer til meningslse politiske og byrkratiske prosjekter basert p ideologiske kjepphester. Plankonomiske disponeringer har aldri fungert godt fr, og det foreligger ingen ny kunnskap som tyder p at det vil endres fremover.

Det er regjeringsmedlemmene og stortingsrepresentantene sitt personlige moralske ansvar disponere statsbudsjettet p best mulig vis p vegne av og til fordel for borgerne. Helhetlige vurderinger av komplekse konomiske sammenhenger og praktiske resultater burde i teorien ikke vre en utfordring for det antallet mennesker som lnnes p borgernes regning for ta seg av slike sprsml.

 

- Roald Ribe
Leder, Liberalistene Oslo

M vi over sperregrensen?

Mange ser ut til tro at et parti m over sperregrensen p 4 % for bli representert p Stortinget. Det stemmer ikke.

Den "lille" sperregrensen er 5000 stemmer i hele landet eller 500 stemmer innen ett fylke. Nr man denne grensen slipper man samle inn underskrifter for at partiet skal kunne delta landsdekkende i neste valg.

De 169 mandatene til Stortinget er delt i to grupper, 150 mandater er rene fylkesbaserte mandater, og fr partiet nok stemmer til et mandat i et fylke s far man ogs den representanten inn. De 19 siste er utjevningsmandater. Fr partiet over 4 % av stemmene i hele landet, s fordeles disse 19 mandatene mellom de partiene som fikk over 4 %, etter fastsatte regler.

For sm partier har flere stemmer ogs utvidet betydning. Hver stemme utlser statssttte til partiet de kommende 4 r, noe som gir bedre finansiering til fremme sitt budskap frem mot kommende valg. Liberalistene vil som kjent stemme mot denne sttten, men s lenge vre medlemmer og velgere tvinges til finansiere den s vil vi motta s mye vi kan for fremme fredelig frihet.

Mediene ignorerer sm partiet med begrunnelsen at de er for sm til bety noe. Det er en selvoppfyllende profeti, blir man ikke nevnt i media er det vanskelig bli strre. Flere stemmer i valget gjr det langt vanskeligere for mediene ignorere partiet.

Enten man velger pest, kolera eller et av smpartiene med eller uten programmer s blir resultatet det samme. Strre stat, flere offentlige ansatte, mer skatt, flere avgifter. Alle disse representerer grupper og srinteresser, og det de slss om er hvilken gruppe som skal ha mest innflytelse og dermed kunne omfordele mest mulig til seg selv og sine.

Kun ett eneste parti fremmer konsekvent det motsatte, mindre stat og offentlig sektor, lavere skatter, mindre makt til politikerne og styring av eget liv skal overlates direkte til enkeltmennesket. Hvis du mener at 169 mennesker p tinget har mindre oversikt over ditt liv og dine prioriteringer enn du har selv, s er det eneste langsiktig rasjonelle valget Liberalistene. Besk ogs vrt nettsted liberalistene.org eller ta en titt p fokussakene vre i dette valget p https://indd.adobe.com/view/ec7e00a...

God sndag og godt valg!

Kontrapolitiker Roald Ribe

Nei til vold mot naboen!


 

Laissez-faire kapitalisme lar individuell innsats og ambisjon omdannes til best mulig produkter og tjenester som kan tilbys andre, og tillater samtidig et fredelig liv til de som har andre prioriteringer. Kollektivisme omdanner psttte kollektive behov til plikter pfrt alle, og tilbyr ingen alternativer til de som ikke nsker f dekket de psttte behovene, spesielt ikke gjennom tvang mot naboer.

S fort jeg tok inn over meg at det finnes et moralsk og forsvarlig alternativ til dagens system, s ble jeg liberalist. Dessverre tok det 44 r for meg komme dit. Men etter det har det ikke gtt en dag uten at jeg har gjort noe for kommunisere, informere, forklare og opponere mot dagens srgelige samfunnsnd, motivert av muligheten for et bedre samfunn for meg selv, og derfor ogs for andre.

- Roald Ribe
1. kandidat Liberalistene Oslo sin liste, Stortingvalget 2017

Heimevern og forsvar

Skatter og avgifter p eiendom og formue undergraver eiendomsretten. Skatt og avgift p arbeid/virksomhet er underkjennelse av selveierskap for hver borger. Hvor skal motivasjonen til forsvare en slik samfunnsform komme fra? Mennesket er en biologisk overlevelsesmaskin. Det som hindrer muligheten for overleve oppfattes (ofte underbevisst) som negativt. Som sosiale vesener nsker vi hjelpe til for ta vare p andre rundt oss. Frst m man overleve selv, deretter kan man hjelpe andre. Samme rekkeflge som man blir instruert til flge da man skal sette p seg oksygenmasker p et fly som mister kabintrykket. Med stadig lavere mulighet til leve godt selv vil evnen til forsvare og beskytte eget og andres liv dovne hen.

 

Ett av flere budskap fra aksjonen Styrk HV

 

Det er mange HV venner og forsvarsvenner som forstr at fri vilje og eiendomsretten m forsvares, og det er bra. En god start. Men svrt f er villige til (re)vurdere om man virkelig fremmer disse to verdier som en del av fundamentet i vrt samfunn. Det vet jeg med sikkerhet, fordi jeg har vrt i samme situasjonen selv. Da viljen til forsvare noe forsvinner, hvis en vilje som fantes fr er p vikende front, s m man identifisere og analysere rsakene for komme noen vei, ikke kaste bort tiden med rkeslse ordgyterier om symptomene. Noen ganger i livet m man se i ynene at ting der ute i den store virkeligheten er annerledes enn det man hittil har trodd, og vre tff nok som person til revurdere sine tillrte oppfatninger i lys av det. Innrmme at man inntil n har tatt feil, slik jeg selv gjorde i lpet av ret 2011.

Slik det fremstr for meg er det to hovedrsaker for motstanden mot revurdere dagens ordninger. Det ene er en massiv opplringsinnsats. Alt materiale som presenteres i offentligheten gjentar systematisk det samme budskap: dagens ordning er den eneste gode og rettferdige, og flertallets representanter utver med full rett absolutt makt over alle andre. Dette stadig gjentatte budskapet kombineres med liten til ingen opplring i kritisk tenkning, og f til ingen maktkritiske medier. Finner man p ske andre kilder, eller stille ubehagelige sprsml om de vedtatte sannheter, s beskyldes man raskt for konspirasjonstenkning, asosial innstilling, fascisme eller noe annet ukoselig. Man lar seg hindre fra fri tenkning og sken etter utvidet grunnlag for kunnskap, basert p sosial kontroll.

Hvis man aksepterer premisset som her fremmes, at dagens samfunn ikke beskytter borgernes rett til opprettholde sitt eget liv p en tilstrekkelig mte, s er det ikke vanskelig forklare hvorfor stadig frre mennesker vil avgi deler av sin egen inntekt (tid/liv) til apparatet som kaller seg staten og motarbeider dets opprettholdelse. Enten det er en bevisst eller en ubevisst reaksjon. Og da man vet at helt normale arbeidsfolk i Norge p direkten fr konfiskert totalt mellom 50% og noe i overkant av 70% av hver eneste krone de tjener ved egen innsats, s er det lett forst at de instinktivt reagerer negativt da man i tillegg kommuniserer behov for mer penger til forsvar. Korttenkt, men likevel forstelig.

Heimevernet som institusjon er en essensiell del i norsk virkelighet, sammen med strst mulig vpenfrhet i hele befolkningen. Den eneste mten en forholdsvis liten befolkning som den norske kan stille opp med noe som vil fungere tilstrekkelig avskrekkende p eventuell angriper er en befolkning som er godt bevpnet. Med desentralisert funksjonsevne, slik at det ikke er nok okkupere sentrale punkter for hindre motstand. En organisering som potensielt kan g over til lokal geriljavirksomhet og lokalt selvforsvar hvis konflikten varer over tid.

Forsvaret er en ndvendighet fra dag til dag, for forsvare borgernes territorielle rettigheter fra de som vil kunne bruke makt for utfordre disse. Uten grenser som forsvares finnes det ikke noe land, og uten land finnes det ikke noen troverdig beskyttelse av det som gjennom tidene har utviklet seg i det omrdet som n heter Norge, den kulturkretsen som hrer sammen under et felles men variert folkelynne.

Forsvarspolitikken i Norge minner mer og mer om den som ble praktisert i 1930 rene. Sterk inspirert av virkelighetsfjerne og til dels rene pasifistiske ideologier. For motvirke dette m de som nsker seg noe annet vre villige til se seg selv i speilet og utfordre den samfunnsutviklingen man s langt har stttet, enten sttten har vrt aktiv eller passiv.

Vil Liberalistene aktivt fremme en rasjonell og virkelighetsorientert forsvarspolitikk? Svaret p det er et ubetinget ja!

Takk for at du tok deg tid til lese dette, og ha en flott dag videre!

- Roald Ribe, Leder Liberalistene Oslo

Svalbard har fri innvandring!

Liberalistene er det eneste partiet i Norge som er for fri innvandring. Mer spesifikt, fri selvfinansiert eller frivillig finansiert innvandring, for fredelige mennesker. Det har vi ftt mange sterke reaksjoner p, for si det forsiktig. Spesielt etter Nettavisens sin artikkel om oss: http://www.nettavisen.no/politikk/liberalistene-vil-fjerne-velferdsstaten-avvikle-gratis-skole-og-apne-for-fri-innvandring/3423292169.html

Og mer nylig etter at VGTV la ut dette klippet: http://www.vgtv.no/#!/video/137125/moet-partiet-som-vil-bygge-ned-velferdsstaten

Etter disse oppslagene i medier har det blitt skrevet flere titalls spaltemeter med svar i kommentarfelt og i sosiale medier til en blanding av illsinte, vantro og nysgjerrige mennesker. Men er det egentlig noe utopisk eller ekstremt med Liberalistene sin posisjon? Mitt svar er nei.

I Norge, nrmere bestemt den delen av Norge som heter Svalbard, har vi i dag fri innvandring. Utlendingsloven gjelder ikke der. Det betyr at borgere fra alle land som har undertegnet Svalbardtraktaten kan bosette seg p yene nr og s lenge de mtte nske. La meg sitere fra informasjonssidene til Nordisk samarbeid:

"Det stilles likevel krav til at man har ressurser nok til kunne oppholde seg p Svalbard, og ved mangel p dette har sysselmannen rett til bortvise personer som ikke oppfyller kravene. Dette gjelder bde norske og utenlandske statsborgere. Sosialtjenesteloven gjelder ikke p Svalbard, og dette betyr at bosatte ikke har rett til konomisk bistand til livsopphold eller bolig. Man har heller ikke rett til praktisk bistand dersom man har et srlig hjelpebehov p grunn av sykdom, funksjonshemming eller alder."

Lognyearbyen, Svalbard
Longyearbyen, Svalbard

 

Er konsekvensen av slikt regelverk konstante opptyer, moskeer p hvert gatehjrne, syke som faller om p gaten uten f hjelp, generelt kaos? Svaret er igjen nei. Svalbard samfunnet er nrmest en idyll og mange mennesker er p yene for arbeide, og tar selv ansvaret for spare til egen alderdom eller forsikre seg mot sykdom, sfremt de ikke fr dekket dette via det ordninger i det landet de kommer fra.

Her et eksempel p hva som skjer i praksis, hvis man sker leve p andres bekostning:

http://svalbardposten.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=3108

Her er regelverket for Svalbard forklart:

http://www.norden.org/no/hallo-norden/norge/flytte-til-norge/flytte-eller-reise-til-svalbard

Er Svalbard en inhuman, hyrevridd og ekstremistisk del av Norge? Eller er Svalbard rett og slett et sted der reglene har en mer tidsriktig, virkelighetsorientert og praktisk utforming?

Min overbevisning er at Svalbard regelverket er mer humant, mer tolerant og mer inkluderende enn det vi har i resten av Norge. Kanskje ikke perfekt, men et godt eksempel p at andre ordninger enn dagens er fullt ut gjennomfrbare, ogs i fastlands-Norge.

De som vil vite akkurat hva Liberalistene mener om innvandring, kan ikke basere seg p medieoppslag som er utformet hovedsakelig med tanke p selge aviser eller annonser. I dette tilfellet har vi en temaartikkel, og et ganske omfattende punkt i det politiske programmet, om nettopp innvandring.

Innvandring og liberalisme: http://liberalistene.org/kunnskap/innvandring-og-liberalisme/

Punkt 10. Innvandringspolitikk: https://www.liberalistene.org/politikk/partiprogram/

Takk for at du tok deg tid til lese dette, og ha en flott dag videre!

- Roald Ribe, Leder Liberalistene Oslo

Les mer i arkivet November 2017 Oktober 2017 August 2017
Liberalistene

Liberalistene

Et prinsipielt parti som jobber for fredelig frihet, for at alle skal kunne styre sitt eget liv. For et fritt samfunn med respekt for individet, full eiendomsrett, toleranse og rettsstat. Stiller i 2017 til Stortingsvalg for frste gang, i alle landets fylker. Ditt liv, ditt valg!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker