Økonomisk tyranni

Av Nasjonalbiblioteket - Flickr: Grunnloven 1814, CC BY 2.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=25108670

I tidligere tider kunne man i stor utstrekning jobbe med det man ville, uten å måtte innhente tillatelse fra politikere eller regulerende myndigheter. Den individuelle næringsfriheten ble i denne epoken garantert i Grunnloven av 1814.

 § 101. Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheden bør ikke tilstædes nogen for Fremtiden.

Mens stadig nye lover blir lagt til, må man anta at politikerne på Stortinget, deres håndlangere og lobbyister mener at man ikke behøver å ta hensyn til denne bestemmelsen i landets høyeste lov. Slik blir din rett til selv å bestemme hvordan du skal disponere din produktive innsats og arbeidstid stadig mer begrenset, helt frem til dagens situasjon der arbeidsledighet og stagnasjon i hele økonomien er resultatet.

I dag befinner hver enkelt seg i en situasjon der det ikke lenger hverken er du selv, din arbeidsgiver eller oppdragsgiver som bestemmer hvilke oppgaver du kan løse, men politikere og byråkrater som finansierer sitt liv med din verdiskaping. De som ikke selv skaper verdier bestemmer hvordan slike skal skapes eller ikke skapes.

Man trenger ikke lete lenge for å finne et nylig og tydelig eksempel på at næringsfriheten er betydelig innskrenket siden Grunnloven ble vedtatt. Å observere hvordan et nytt tjenestetilbud med navnet UberPOP ble håndtert av politi og rettsvesen viser tydelig hva som har skjedd.

Av de som støtter slike reguleringer hevdes innskrenkningene i retten til å velge egne aktiviteter, også innen næring, å være til for å beskytte "fellesskapets beste": staten skal ta vare på oss og beskytte oss fra våre egne valg.

Men i praksis er virkningen en helt annen. Virkningen av slike reguleringer er å innføre hindre og problemer med å etablere seg for nykommere innen bransjer eller områder, og beskytte etablerte profesjoners reservering av markedet for seg selv, mot nye konkurrenter.

I praksis er målet med og effekten av alle reguleringer den samme: de implementeres ikke slik det hevdes for å være til "folkets beste", men for å ivareta en eller flere grupper sine særinteresser i forhold til alle andre. Særinteresser tjener på regulering, alle andre taper.

Man må, siden paragraf 101 i Grunnloven ble vedtatt som den står, anta at en god del av grunnlovsfedrene hadde innsikt i hva lover og reguleringer av denne typen fører til. Dessverre ser det ut til å være totalt manglende innsikt blant dagens og gårsdagens lovgivere. Vi får satse på morgendagens kontrapolitikere :-)

- Roald Ribe, Leder i Liberalistene Oslo

Karbonfangst er kontraproduktivt

Og i tillegg er karbonfangsten også umoralsk og ekstremt dyr.

CO2 er ikke gift, det er en helt nødvendig komponent i luften for at planteveksten skal opprettholdes. Mer CO2 i atmosfæren vil gi større plantevekst, noe som gir mer mat til mennesker og dyr. Per i dag er CO2 innholdet i atmosfæren rundt 400 deler av en million (400/1000000). Ved omtrent 150 deler per million vil planteveksten slutte og plantene dø ut. Nesten alt liv på planeten er avhengig av plantelivet, og nesten alle kalorier som forbrennes og derfor er med på å opprettholde livet vårt, har sin opprinnelse i fotosyntese. En prosess som er avhengig av karbondioksid. CO2 innholdet i atmosfæren har tidligere vært langt høyere enn det er nå, og det var lenge før mennesket fantes.

Rimelig energi er sannsynligvis den største faktoren for hvorvidt det er mulig å utvikle høyere økonomisk effektivitet i et samfunn, med påfølgende vekst i velstanden. I vestlige land kan vi se at vanlige borgere har bedre velstand enn konger hadde i samme område for kun 2-300 år siden. Ved reduksjon av tilgangen på rimelig energi vil velstandsutviklingen reverseres. Og holdes utviklingen av eksisterende og nye rimelige energikilder tilbake, så dømmer man samtidig mindre velstående deler av verden til å fortsette på samme nivå som i dag, eller dårligere. Det kan bli mer interessant enn morsomt er å se hvordan det påvirker "freden" i verden.

Karbonskatt, "grønne" skatter og avgifter generelt, avhjelper ikke karbonutslipp i det hele tatt. Det eneste praktiske resultatet disse har er å flytte kapital fra produktive investeringer til meningsløse politiske og byråkratiske prosjekter basert på ideologiske kjepphester. Planøkonomiske disponeringer har aldri fungert godt før, og det foreligger ingen ny kunnskap som tyder på at det vil endres fremover.

Det er regjeringsmedlemmene og stortingsrepresentantene sitt personlige moralske ansvar å disponere statsbudsjettet på best mulig vis på vegne av og til fordel for borgerne. Helhetlige vurderinger av komplekse økonomiske sammenhenger og praktiske resultater burde i teorien ikke være en utfordring for det antallet mennesker som lønnes på borgernes regning for å ta seg av slike spørsmål.

 

- Roald Ribe
Leder, Liberalistene Oslo

Må vi over sperregrensen?

Mange ser ut til å tro at et parti må over sperregrensen på 4 % for å bli representert på Stortinget. Det stemmer ikke.

Den "lille" sperregrensen er 5000 stemmer i hele landet eller 500 stemmer innen ett fylke. Når man denne grensen slipper man å samle inn underskrifter for at partiet skal kunne delta landsdekkende i neste valg.

De 169 mandatene til Stortinget er delt i to grupper, 150 mandater er rene fylkesbaserte mandater, og får partiet nok stemmer til et mandat i et fylke så far man også den representanten inn. De 19 siste er utjevningsmandater. Får partiet over 4 % av stemmene i hele landet, så fordeles disse 19 mandatene mellom de partiene som fikk over 4 %, etter fastsatte regler.

For små partier har flere stemmer også utvidet betydning. Hver stemme utløser statsstøtte til partiet de kommende 4 år, noe som gir bedre finansiering til å fremme sitt budskap frem mot kommende valg. Liberalistene vil som kjent stemme mot denne støtten, men så lenge våre medlemmer og velgere tvinges til å finansiere den så vil vi motta så mye vi kan for å fremme fredelig frihet.

Mediene ignorerer små partiet med begrunnelsen at de er for små til å bety noe. Det er en selvoppfyllende profeti, blir man ikke nevnt i media er det vanskelig å bli større. Flere stemmer i valget gjør det langt vanskeligere for mediene å ignorere partiet.

Enten man velger pest, kolera eller et av småpartiene med eller uten programmer så blir resultatet det samme. Større stat, flere offentlige ansatte, mer skatt, flere avgifter. Alle disse representerer grupper og særinteresser, og det de slåss om er hvilken gruppe som skal ha mest innflytelse og dermed kunne omfordele mest mulig til seg selv og sine.

Kun ett eneste parti fremmer konsekvent det motsatte, mindre stat og offentlig sektor, lavere skatter, mindre makt til politikerne og styring av eget liv skal overlates direkte til enkeltmennesket. Hvis du mener at 169 mennesker på tinget har mindre oversikt over ditt liv og dine prioriteringer enn du har selv, så er det eneste langsiktig rasjonelle valget Liberalistene. Besøk også vårt nettsted liberalistene.org eller ta en titt på fokussakene våre i dette valget på https://indd.adobe.com/view/ec7e00a...

God søndag og godt valg!

Kontrapolitiker Roald Ribe

Nei til vold mot naboen!


 

Laissez-faire kapitalisme lar individuell innsats og ambisjon omdannes til best mulig produkter og tjenester som kan tilbys andre, og tillater samtidig et fredelig liv til de som har andre prioriteringer. Kollektivisme omdanner påståtte kollektive behov til plikter påført alle, og tilbyr ingen alternativer til de som ikke ønsker å få dekket de påståtte behovene, spesielt ikke gjennom tvang mot naboer.

Så fort jeg tok inn over meg at det finnes et moralsk og forsvarlig alternativ til dagens system, så ble jeg liberalist. Dessverre tok det 44 år for meg å komme dit. Men etter det har det ikke gått en dag uten at jeg har gjort noe for å kommunisere, informere, forklare og opponere mot dagens sørgelige samfunnsånd, motivert av muligheten for et bedre samfunn for meg selv, og derfor også for andre.

- Roald Ribe
1. kandidat Liberalistene Oslo sin liste, Stortingvalget 2017

Heimevern og forsvar

Skatter og avgifter på eiendom og formue undergraver eiendomsretten. Skatt og avgift på arbeid/virksomhet er underkjennelse av selveierskap for hver borger. Hvor skal motivasjonen til å forsvare en slik samfunnsform komme fra? Mennesket er en biologisk overlevelsesmaskin. Det som hindrer muligheten for å overleve oppfattes (ofte underbevisst) som negativt. Som sosiale vesener ønsker vi å hjelpe til for å ta vare på andre rundt oss. Først må man overleve selv, deretter kan man hjelpe andre. Samme rekkefølge som man blir instruert til å følge da man skal sette på seg oksygenmasker på et fly som mister kabintrykket. Med stadig lavere mulighet til å leve godt selv vil evnen til å forsvare og beskytte eget og andres liv dovne hen.

 

Ett av flere budskap fra aksjonen Styrk HV

 

Det er mange HV venner og forsvarsvenner som forstår at fri vilje og eiendomsretten må forsvares, og det er bra. En god start. Men svært få er villige til å (re)vurdere om man virkelig fremmer disse to verdier som en del av fundamentet i vårt samfunn. Det vet jeg med sikkerhet, fordi jeg har vært i samme situasjonen selv. Da viljen til å forsvare noe forsvinner, hvis en vilje som fantes før er på vikende front, så må man identifisere og analysere årsakene for å komme noen vei, ikke kaste bort tiden med ørkesløse ordgyterier om symptomene. Noen ganger i livet må man se i øynene at ting der ute i den store virkeligheten er annerledes enn det man hittil har trodd, og være tøff nok som person til å revurdere sine tillærte oppfatninger i lys av det. Innrømme at man inntil nå har tatt feil, slik jeg selv gjorde i løpet av året 2011.

Slik det fremstår for meg er det to hovedårsaker for motstanden mot å revurdere dagens ordninger. Det ene er en massiv opplæringsinnsats. Alt materiale som presenteres i offentligheten gjentar systematisk det samme budskap: dagens ordning er den eneste gode og rettferdige, og flertallets representanter utøver med full rett absolutt makt over alle andre. Dette stadig gjentatte budskapet kombineres med liten til ingen opplæring i kritisk tenkning, og få til ingen maktkritiske medier. Finner man på å søke andre kilder, eller å stille ubehagelige spørsmål om de vedtatte sannheter, så beskyldes man raskt for konspirasjonstenkning, asosial innstilling, fascisme eller noe annet ukoselig. Man lar seg hindre fra fri tenkning og søken etter utvidet grunnlag for kunnskap, basert på sosial kontroll.

Hvis man aksepterer premisset som her fremmes, at dagens samfunn ikke beskytter borgernes rett til å opprettholde sitt eget liv på en tilstrekkelig måte, så er det ikke vanskelig å forklare hvorfor stadig færre mennesker vil avgi deler av sin egen inntekt (tid/liv) til apparatet som kaller seg staten og motarbeider dets opprettholdelse. Enten det er en bevisst eller en ubevisst reaksjon. Og da man vet at helt normale arbeidsfolk i Norge på direkten får konfiskert totalt mellom 50% og noe i overkant av 70% av hver eneste krone de tjener ved egen innsats, så er det lett å forstå at de instinktivt reagerer negativt da man i tillegg kommuniserer behov for mer penger til forsvar. Korttenkt, men likevel forståelig.

Heimevernet som institusjon er en essensiell del i norsk virkelighet, sammen med størst mulig våpenførhet i hele befolkningen. Den eneste måten en forholdsvis liten befolkning som den norske kan stille opp med noe som vil fungere tilstrekkelig avskrekkende på eventuell angriper er en befolkning som er godt bevæpnet. Med desentralisert funksjonsevne, slik at det ikke er nok å okkupere sentrale punkter for å hindre motstand. En organisering som potensielt kan gå over til lokal geriljavirksomhet og lokalt selvforsvar hvis konflikten varer over tid.

Forsvaret er en nødvendighet fra dag til dag, for å forsvare borgernes territorielle rettigheter fra de som vil kunne bruke makt for å utfordre disse. Uten grenser som forsvares finnes det ikke noe land, og uten land finnes det ikke noen troverdig beskyttelse av det som gjennom tidene har utviklet seg i det området som nå heter Norge, den kulturkretsen som hører sammen under et felles men variert folkelynne.

Forsvarspolitikken i Norge minner mer og mer om den som ble praktisert i 1930 årene. Sterk inspirert av virkelighetsfjerne og til dels rene pasifistiske ideologier. For å motvirke dette må de som ønsker seg noe annet være villige til å se seg selv i speilet og utfordre den samfunnsutviklingen man så langt har støttet, enten støtten har vært aktiv eller passiv.

Vil Liberalistene aktivt fremme en rasjonell og virkelighetsorientert forsvarspolitikk? Svaret på det er et ubetinget ja!

Takk for at du tok deg tid til å lese dette, og ha en flott dag videre!

- Roald Ribe, Leder Liberalistene Oslo

Svalbard har fri innvandring!

Liberalistene er det eneste partiet i Norge som er for fri innvandring. Mer spesifikt, fri selvfinansiert eller frivillig finansiert innvandring, for fredelige mennesker. Det har vi fått mange sterke reaksjoner på, for å si det forsiktig. Spesielt etter Nettavisens sin artikkel om oss: http://www.nettavisen.no/politikk/liberalistene-vil-fjerne-velferdsstaten-avvikle-gratis-skole-og-apne-for-fri-innvandring/3423292169.html

Og mer nylig etter at VGTV la ut dette klippet: http://www.vgtv.no/#!/video/137125/moet-partiet-som-vil-bygge-ned-velferdsstaten

Etter disse oppslagene i medier har det blitt skrevet flere titalls spaltemeter med svar i kommentarfelt og i sosiale medier til en blanding av illsinte, vantro og nysgjerrige mennesker. Men er det egentlig noe utopisk eller ekstremt med Liberalistene sin posisjon? Mitt svar er nei.

I Norge, nærmere bestemt den delen av Norge som heter Svalbard, har vi i dag fri innvandring. Utlendingsloven gjelder ikke der. Det betyr at borgere fra alle land som har undertegnet Svalbardtraktaten kan bosette seg på øyene når og så lenge de måtte ønske. La meg sitere fra informasjonssidene til Nordisk samarbeid:

"Det stilles likevel krav til at man har ressurser nok til å kunne oppholde seg på Svalbard, og ved mangel på dette har sysselmannen rett til å bortvise personer som ikke oppfyller kravene. Dette gjelder både norske og utenlandske statsborgere. Sosialtjenesteloven gjelder ikke på Svalbard, og dette betyr at bosatte ikke har rett til økonomisk bistand til livsopphold eller bolig. Man har heller ikke rett til praktisk bistand dersom man har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming eller alder."

Lognyearbyen, Svalbard
Longyearbyen, Svalbard

 

Er konsekvensen av slikt regelverk konstante opptøyer, moskeer på hvert gatehjørne, syke som faller om på gaten uten å få hjelp, generelt kaos? Svaret er igjen nei. Svalbard samfunnet er nærmest en idyll og mange mennesker er på øyene for å arbeide, og tar selv ansvaret for å spare til egen alderdom eller forsikre seg mot sykdom, såfremt de ikke får dekket dette via det ordninger i det landet de kommer fra.

Her et eksempel på hva som skjer i praksis, hvis man søker å leve på andres bekostning:

http://svalbardposten.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=3108

Her er regelverket for Svalbard forklart:

http://www.norden.org/no/hallo-norden/norge/flytte-til-norge/flytte-eller-reise-til-svalbard

Er Svalbard en inhuman, høyrevridd og ekstremistisk del av Norge? Eller er Svalbard rett og slett et sted der reglene har en mer tidsriktig, virkelighetsorientert og praktisk utforming?

Min overbevisning er at Svalbard regelverket er mer humant, mer tolerant og mer inkluderende enn det vi har i resten av Norge. Kanskje ikke perfekt, men et godt eksempel på at andre ordninger enn dagens er fullt ut gjennomførbare, også i fastlands-Norge.

De som vil vite akkurat hva Liberalistene mener om innvandring, kan ikke basere seg på medieoppslag som er utformet hovedsakelig med tanke på å selge aviser eller annonser. I dette tilfellet har vi en temaartikkel, og et ganske omfattende punkt i det politiske programmet, om nettopp innvandring.

Innvandring og liberalisme: http://liberalistene.org/kunnskap/innvandring-og-liberalisme/

Punkt 10. Innvandringspolitikk: https://www.liberalistene.org/politikk/partiprogram/

Takk for at du tok deg tid til å lese dette, og ha en flott dag videre!

- Roald Ribe, Leder Liberalistene Oslo

Les mer i arkivet » November 2017 » Oktober 2017 » August 2017
Liberalistene

Liberalistene

Et prinsipielt parti som jobber for fredelig frihet, for at alle skal kunne styre sitt eget liv. For et fritt samfunn med respekt for individet, full eiendomsrett, toleranse og rettsstat. Stiller i 2017 til Stortingsvalg for første gang, i alle landets fylker. Ditt liv, ditt valg!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits